Attributter (egenskaper). Se også: byggestener. Aspekter ved informasjon om et innholdsobjekt. Attributter kan være felter, tagger og metatagger. Eksempel: Et dokument kan ha en språkattributt og en datoatttributt.

Attributtverdier. Se også: byggestener, kontrollert ordliste, navngivning. Deskriptive data om innholdsobjektet. Attributtverdier kan være kontrollerte (konforme til et ordliste) eller ukontrollerte. Attributtverdier kan være metainformasjon. Eksempel: En verdi for attributtet "språk" kan være "fransk".

Automatisk indeksering. Se også: indeksering. Prosessen hvor programvare benyttes til å tilordne verdier til innholdsobjekter. Det finnes tre former for automatisk indeksering: begrepsekstrahering, regelstyrt attributtverdiekstrahering og direkte ekstrahering av intrinsikte attributtverdier.

Bottom-up informationsarkitektur. Se også: byggestener. Prosessen med å utvikle en informasjonsarkitektur basert på innholdet og verktøyene som brukes til å lage dette innholdet. Dette innebærer å lage byggestener, databasene som skal inneholde dem, og prosedyrer for vedlikehold av dem.

Navigasjon/surfing. Se også: kontekstuell browsing, hierarkisk browsing,,navigering, søk, supplementerende navigasjon. Prosessen der brukere følger stier gjennom et nettsted som resultater i fremhentingen av spesifikke innholdsobjekter. De tre hovedtypene av navigasjon er hierarkisk (aksess via den primære stien gjennom nettstedet), supplementerende (aksess via sekundære visninger av nettstedet) og kontekstuell (tilgang til relaterte innholdsobjecter på nettstedet). Brukere som surfer kan ha mindre forhåndsbestemte ideer om sine informasjonsbehov enn de som søker.

Bøtte (bucket). Se: innholdsområde., byggestener. Se også: attributter, attributtverdier, innholdsobjecter. Komponentene i en bottom-up informasjonsarkitektur, nemlig attributter og attributtverdier for innholdsobjekter.

Katalogisering. Se: indeksering., klassifisering. Se: hierarkisk navigasjon, indeksering.

Innhold. Se også: innholdsobjekt, granularity. Informasjon som har et tangerbart aspekt fordi det har blit samlet og lagt i et innholdsobjekt. Innhold kan være ustrukturert (vanligvis tekst) eller strukturert (i en database). Innhold kan samles på ulike nivåer av granularitet.

Innholdsområde. Se også: innholdsobjekt, grupperingsmetode, nettsted. En samling av innholdsobjekter som deler en felles grupperingsmetode. Et innholdsområde er en del av et nettsted. Innholdsområder kan være buckets, siloer og undernettsteder. Eksempel: "Human Resources"-området på et nettsted, eller søkeverktøyet på et nettsted, men ikke et lydklipp eller et dokument.

Innholdshåndtering. Reglene (e.g., prosedyrer, standarder), rollene (menneskene) og ressursene (tid, penger og programvare) brukt til å lage, evaluere, organisere, publisere, vedlikeholde og lagre innholdsobjekter for et nettsted.

Innholdsobjekt. Se også: byggestener, granularitet. En begrenset, håndterbar og brukbar mengde innhold. Innholdsobjekter kan ha ulike grader av granularitet og er komponenter i en a bottom-up informasjonsarkitektur.

Kontekstuell navigasjon. Se også: navigasjon, gruppering, navigering. Prosessen hvor brukere aksesserer andre relevante innholdsobjekter og oppgaver som er relaterte til innholdsobjektet som vises. Disse andre relevante innholdsobjektene har ikke nødvendigvis blitt gruppert med det viste innholdsobjektet. Eksempel: En bruker kan kontekstuelt navigere Amazon.coms nettsted ved å velge en av "Quick Picks"-ene fra hovedsiden.

Kontrollert ordliste. Se også: attributtverdier, indeksering, navngivning. En samling uttrykk som brukes til å bistå i fremhenting av innhold. Kontrollerte ordliste-uttrykk kan brukes til å fylle attributtverdier i indekseringen, bygge navngivningssystemer, og skape stilguider og databaseskjemaer.

Katalog. Se: hierarkisk navigasjon.

Felt. Se: attributter.

Granularitet. Se også: innhold, innholdsobjekt. Graden av kompleksitet for et innholdsobjekt. Det finnes innholdobjekter med grov granularitet (nettsteder, databaser, applikasjoner og samlinger) og innholdsobjekter med finere granularitet (dokumenter, lydklipp, tegninger). De grovere innholdsobjektene inneholder flere typer innholdsobjekter. Eksempel: (mot finere granularitet) bok - kapittel - side - avsnitt - setning - ord - bokstav eller video - historie - hendelse - scene - ramme.

Gruppering. Se også: navngivning, organisering. Prosessen der man plasserer like innholdsobjekter i lag slik at brukere kan aksessere dem effektivt, og dermed definere innholdsområder. Gruppering er utført i sammenheng med navngivning og er del av organiseringsprosessen.

Grupperingsmetode. Se også: gruppering, organisering. Prosessen der man samler innholdsobjekter i tråd med en organiseringsregel. Hensiktsmessige grupperingsmetoder tillater mer effektiv tilgang for brukerne. En grupperingsmetode er også kjent som en organiseringsplan (organization scheme). Eksempler: alfabetisk, kronologisk, geografisk, etter emne, oppgaveorientert, publikumsorientert.

Guide. Se også: supplementerende navigasjon. Et innholdsobjekt som samler innholdsobjekter for en spesifikk hensikt. Eksempler: En "ny bruker" guide for et nettsted eller en omvisning på nettstedet.

Hierarkisk navigasjon. Se også: navigasjon, grupperingsmetode, informasjon. Prosessen som lar brukere flge den primære stien gjennom et nettsted for å aksessere innholdsobjekter. Den primære stien er vanligvis kalt "nettstedshierarkiet", men kan også betegnes som en klassifisereing, en katalog, en ontologi eller en taksonomi. Nettstedshierarkiet reflekterer nettstedets informasjonsøkologi og en hensiktsmessig grupperingsmetode. Eksempel: En bruker kan hierarkisk navigerere på Amazon.coms nettsted ved å gå fra hovedsiden til innholdsområdet "Books".

Indeks. Se også: attributt, grupperingsmetode, indeksering, supplementerende navigasjon. Et ikke-hierarkisk organisert innholdsobjekt som reflekterer en hensiktsmessig grupperingsmetode og som leder brukerne til innholdsobjekter som deler en bestemt egenskap (attributt). En indeks lages i indekseringsprosessen. Eksempel: En alfabetisk indeks av produkter (forbokstav er felles attributt).

Indeksering. Se også: attributtverdier, automatisk indeksering, Kontrollert ordliste, manuell indeksering. Prosessen der attributtverdier tilordnes til innholdsobjekter. Indeksering kan gjøres manuelt eller automatisk, eller ved å bruke en kombinasjon av disse to tilnærmingene, og kan gi et kontrollert ordliste. Indekseringsprosessen blir også kalt katalogisering, klassifisering og tagging.

Informasjon. Alt som kan lagres eller fremhentes, og som består av data.

Informasjonsarkitektur. Se også: bottom-up informasjonsarkitektur,, top-down informasjonsarkitektur. Læren om organisering av informasjon for å hjelpe folk å effektivt oppnå sine informasjonsbehov. Informasjonsarkitektur innebærer utforskning, analyse, utforming og implementering. Top-down og bottom-up er de to hovedtilnærmingene til utvikling av informasjonsarkitektur; disse tilnærmingene blir ofte utviklet samtidig.

Informasjonsøkologi. Se også: informasjonsrom. The network of relationships that makes up an informasjon space. The pieces of an informasjon ecology er the innhold, the tools created to leverage the innhold, the contekst of the innhold og the users who access the innhold.

Informasjonsfremhenting. Studiet av systemer for å indeksere, finne og gjenfinne innhold.

Informasjonsrom. Summen av informasjon innenfor et interesseområde. Informasjonsrom kan være så store som hele Internett, eller så små som harddisken på en datamaskin.

Kunnskap. Informasjon som er analysert av brukeren og som leder brukeren til handling.

navngivning. Se også: Kontrollert vocabulary, gruppering, organisering. The systematic application of terms used to describe innholdsobjekter. A Kontrollert vocabulary can be used to develop appropriate labels. navngivning is performed in conjunction with gruppering og is part of the process of organisering.

Main menu. Se: table of innholds.

Manual indeksering. Se også: indeksering. Prosessen der man humans tilordneing attributtverdier to innholdsobjekter. Manual indeksering is based on human evaluation of innholdsobjekter og perception of appropriate attributtverdier.

Meta-informasjon. Se: attributtverdier.

Meta-tags. Se: attributts.

Navigasjon/navigering. Se også: navigasjon, søking. Prosessen der brukere samhandler med et nettsted for å effektivt oppfylle sine informasjonsbehov.

Navigasjonselementer. Se også: kontekstuell navigasjon, hierarkisk navigasjon, søking, supplementerende navigasjon. Sidenivå-delene av et nettstedsgrensesnitt. Det globale navigasjonselementet er konsistent over hele nettstedet, det lar brukerene navigere hierarkisk mellom innholdsområder, og aksessere søk og verktøy for supplementerende navigasjon. Lokale navigasjonselementer varierer mellom innholdsområder; de lar brukerne navigere hierarkisk i et innholdsområde.

Ontologi. Se: hierarkisk navigasjon.

Organisasjonsplan (organization scheme. Se: grupperingsmetode.

Organisering. Se også: gruppering, navngivning. Prosessen der man grupperer og navngir innhold.

Portal. Et nettsted for et bestemt publikum, som gir en inngangsport til en bestemt kategori av informasjon. En portal kan være en vortal (vertikal portal; smalt interesseområde) eller en hortal (horisontal portal; bredt interesseområde).

Preferred term. Se også: Kontrollert ordliste. Et nøkkelord eller en frase som er valgt som den mest relevante beskrivelsen for et innholdsobjekt. Valget avhenger av kontekst og publikum. Eksempel: En side om hestens utvikling kan bruke "equine" hvis publikum er eksperter, eller "hest" hvis publikum er "hest" hvis ikke.

Prospektiv navigasjon. Se: kontekstuell navigasjon.

Fjern navigasjon. Se: supplementerende navigasjon.

Søking. Se også: attributter, navigasjon. Prosessen der brukerene forer systemet med uttrykk som brukes til utvalg av innholdsobjekter. Systemet kan søke hele teksten i innholdsobjektene eller egenskaper ved disse innholdsobjektene. Søk kan begrenses til en del av et nettsted. Brukere som har søkt kan ha mer definitive informasjonsbehov enn de som navigerer. Eksempel: En bruker kan søke på Amazon.coms nettsted ved å skrive inn "informasjonsarkitektur" i søkeboksen.

Silo. Se: innholdsområde.

Nettsted. En container for innholdsobjekter som brukere navigerer i ved hjelp av søking og navigasjon. Et intranett er en type nettsted som er begrenset til et sikkert informasjonsrom.

Nettstedshierarki. Se: hierarkisk navigasjon.

Nettstedskart (sidekart). Se også: supplementerende navigasjon, innholdsfortegnelse. Et innholdsobjekt som grafisk representerer nivåene i nettstedshierarkiet.

Supplementerende navigasjon. Se også: navigasjon, guide, indeks, navigering, Nettstedskart, innholdsfortegnelse. Prosessen der brukerne aksesserer innholdsobjekter som tilbyr alternative visninger av nettstedshierarkiet. Guider, innholdsfortegnelser og nettstedskart er alle supplementerende navigasjonsverktøy. Supplementerende navigasjon er også kjent som fjern navigasjon og supplementerende navigasjon.

Innholdsfortegelse. Se også: Nettstedskart, supplementerende navigasjon. Et innholdsobjekt som gir en tekstlig representasjon av nivåene i sidehierarkiet. En innholdsfortegelse er også kjent som hovedmenyen på nettstedet.

Tagging. Se: indeksering.

Tagger. Se: attributter.

Taksonomi. Se: hierarkisk navigasjon.

Thesaurus. Se også: Kontrollert ordliste. En type kontrollert ordliste som viser hierarkiske, assosiative (relaterte) og ekvivalente (synonyme) forbindelser mellom uttrykk.

Top-down informasjonsarkitektur. Prosessen der man utvikler en informasjonsarkitektur basert på en forståelse av konteksten for innholdet og brukerbehovet. Dette innebærer å bestemme nettstedets begrensninger, og lage skisser og forslag som gir detaler om gruppering og navngivning av innholdsområder.

Brukerutforskning (User investigation). Prosessen der man oppdager brukernes informasjonsbehov. Dette innebærer direkte intervjuer og observasjoner av individer, gruppespørreundersøkelser og studiet av artifakter ved bruk (feks søkelogger).

Validering. Se også: indeksering. Kvalitetskontroll for indekseringsprosessen. Dette innebærer eliminering av tomme attributtverdier og validering av attributtverdienes nøyaktighet og konsistens.